Dikt 2 - Blått stoff

© Øyvind Teig - 14 dikt. Mars - fredag 12. april 2002 Gjennom det åpne vinduet - Smertefrihet - Hvor vi er - Røykmelderen på rom 410 - Drømmen - Skrittene - Ikke fra diktet, ikke fra skyggen - Ankerfestene - Vårer vil komme - En gang - Ikke til - Her inne - Sporene - Der ute Avsnitt: forrige - neste - oversikt
Gjennom det åpne vinduet
Toget kom så brått fra ingen steder i skråningen på den andre siden av elva Elva har levert i tusenvis av år Fremdeles, der nede, nytt vann som jeg bare ser toppen av Her oppe: hører jeg pusten din? Jeg hever hodet fra puta: joda De er innom av og til og ser til deg - Hvordan går det? - Jo takk, det går bra smiler du Eller: nattvakta bare står og lytter etter deg og snur, forsiktig Hvordan kunne et helt nattog komme så brått og vekke meg? Jeg hørte ingen ting Elva lever rolig her nede år etter år var den her mellom oss og rutetabellen nå: slått opp i det åpne vinduet
Smertefrihet
Der borte ligger du og sover Plastrene på ryggen og pumpa porsjonerer ut smertefrihet Jeg flykter inn i min egen verden og skriver. Jeg burde stryke deg prate med deg ikke litt men hele tida hele tida tida
Hvor vi er
Klokka ni sovnet du jeg lå her og leste Nattvakta kom og hilste på og du var her igjen Over tretti år er boka mellom våre permer Tre unger et hus mange roser
En gang ringte ei dame fra blomsterbutikken på døra De gule rosene dine som bredte seg ut over gjerdet mot gata kunne hun få bytte mot noen kjøperoser? Hun skulle lage en ekstra fin brudebukett Syv turer med familien (og bilen) til England Snøras fra taket Vår, med gult teppe av Maria nøkleblom over halve hagen Malte bursdagskort Lørdagsmåltider Vi tok noen motbakker også men frisk vind på veien ned Likevel, her på rom 410 vet vi, hvor vi er?
Røykmelderen på rom 410
Mellom min seng og din oppi taket, midt på en takplaterute er det montert en røykmelder Presist, hvert syvende sekund leser røykmeldersentralen tilstanden Er det røyk på rom 410? Er røykmelderen i orden? Et dataprogram gjør dette: passer på oss også i forrige uke da du gikk nesten på fire til og fra badet Jeg skrev det dataprogrammet for 14 år siden Det er ikke slitent ennå, blir ikke slitent heller som i en støvete bok hvor handlingen fremdeles er Hva er det som passer på oss? Dataprogram: vane, satt i system I livene våre, derimot? Her vi ligger i hver vår seng på rom 410?
Drømmen
Her ligger du, i lånt sykeseng der ligger jeg, på madrass på golvet Det er flere kilometer tungt til badet nå og returen enda lenger selv om smerteplastrene jobber og sliter Alt er forandret Alt Ungene, de voksne folkene ligger i andre etasje der vi to også lå Jeg kjenner de tørre tårene våre der vi kaver oppover strømmen mens vi føres nedover Vi skal gå i land der nede - Hva sa du? - Jeg drømte bare Nå blåser jeg ut lyset og lar den få komme til meg også
Skrittene
Jeg har bare et lite papirark i kveld Hele stua er fylt med lukten av påskeliljer og tulipaner På gata nedenfor huset kan jeg ennå høre skritt av verden som passerer Så fint at vi kan lukte disse hilsningene I samme rom Sammen
Ikke fra diktet, ikke fra skyggen
Senga plasserte vi i den tomme leiligheten i går To og en halv trappesats opp. Vi nådde senga - du, jeg og ungene våre. Vertinne: en av dem, i nyinnkjøpt leilighet. Målet ville også bli veien, det visste vi alle: få kledd deg, få deg ut i bilen, kjøreturen (rister det, går det bra?), ut av bilen, opp trappene, inn i leiligheten. Så: nesten kaste deg ned på senga og kjenne at smertene avtar. Steke vafler, spise, drikke kaffe og brus sammen, mens vi andre sitter på golvet. Snakke om leiligheten, se på stua, terrassen, kjøkkenet, soverommet, badet. Ta det inn. Så lyst det er! Ned trappene igjen, inn i bilen. Kjøre bortom Nidarosdomen slik at du kan se vestfronten fra liggende stilling i baksetet. -Ser du? -Ja, fint! Ut av bilen, inn i huset vi bygde sammen, opp i den lånte senga som står på stua. Det var det! Det gikk bra! Hjemme igjen: mellom måltidene bare sov du Nesten bare, men, si meg - hvor er kilden til takknemligheten din? - hvor henter du humøret ditt fra? - hvor tar du smilene dine fra? Papparket jeg skriver på her ved stearinlyset Så stort det ser ut der oppe på veggen - ikke fra diktet, ikke fra skyggen
Ankerfestene
Ingen så strikken jeg dro med meg Den henger fast der borte hvor du ligger Familieselskapet på påskeaften følte vi strikker over alt? Strikken har dypt feste gjennom måneder nå i vev så tykt som to nerveender
Vårer vil komme
En dag vil i går føles uendelig lenge siden Nå flyter øyeblikkene I morgen føles uendelig lenge til Senere vil årene ha frosset til øyeblikk og alle fotoalbumene være stive som is Men vårer vil komme, som denne
En gang
En gang var ikke lemmene dine slik Husker jeg dem? En gang fullførte du lange setninger Husker jeg dem? En gang smilte øynene dine Husker jeg dem? Å, jo! For du snegler armen din oppover himmelstigen og legger et univers rundt meg
Ikke til
Hva bruker du disse teskjeene med luft til som du gisper etter på taktslag fire? Ikke til å løfte armene Ikke til å si "hva sa du?" Men til å ynke fram smerten så de kan gi deg støt fra smertepumpa eller legge deg bedre til rette Slik at de kan få observert - at du har det bra
Her inne
Uten forvarsel kom du i mot meg på gata i dag jeg skulle lufte meg Jeg så smilet ditt på lang avstand, oil-skin jakka, røde kinn Kjente vi gikk litt fortere - Halloo! Og bruset kom Det var regn i dag Du kom ikke Senga på rom 412 krever deg Det var en annen deg jeg traff der ute Den virkelige deg Her inne inne i hodet mitt
Sporene
Sporene vi etterlot oss Hadde de bare blåst igjen! Hadde de bare grodd igjen! Hadde de bare brent opp! Slik at jeg slipper å kjenne meg igjen Slik at jeg slipper å oppdage dem på nytt Slik at jeg slipper smerten med det gode
Der ute
De sa på søndag - Hun står det kanskje ikke over - Ut dagen - Men, hun er jo ung I dag er det fredag - Vi opplever henne som svakere Ville ikke du også blitt svakere! Har de rotet bort nøkkelen til medisinskapet? Jeg sa medisin, ja! Ikke morfin! Hvor lenge varer denne filmen? Jeg vil ut! Til livet der ute Hvor jeg med smerte skal møte deg
Fredag 12. april 2002, St. Olavs hospital, Seksjon lindrende behandling, rom 412 Å mor, mor! Å Kari, Kari!

Sist oppdatert 22. nov 2004 (og des. 2004 da boka kom)
Avsnitt: forrige - neste - oversikt - toppen

Flere dikt