ToppenDikt

Dikt 5Dikt 6Bok

© Øyvind Teig - Februar - april 2003 - Diktsyklusen er nå avsluttet! - (Og utgitt som bok i desember 2004)

Da

Denne tirsdagskvelden i fjor
Lå koffertene våre åpne
Nesten ferdigpakket
Reiseklare

I morgen tidlig reiste vi
Du, i den lysebrune buksa
og den nye, brunstripete genseren

Da vi kom fram
fikk vi anvist rom
hvor blomsterhilsen fra venner ventet

Så, spørsmål og svar
Fra evighet til evighet

Slik satt du, at
genseren viste deg
svarene viste deg
øynene viste deg
håret viste deg

Du viste meg
så Adam så deg

Slik du var, akkurat
Da


Lyd

Fuglene kvitrer allerede
Nå, i februar
(Jeg kom tidligere hjem i dag)

Stjernebilder
av lyd

Så fint at vi valgte en plass
med mange trær

Der
for deg
for meg


Togturen

Alt er snø
Her oppe
Kjent landskap
pensles ut
i lav sol

Alt er rim
Her nede
Kalde grener
begros
med klare krystaller


Far

Her sitter jeg
med den gamle mannen

Her sitter jeg, alene
Ikke alene, og heller
ikke alene


Leiligheten

Dette
utflyttede
ommalte
innflyttede
rommet

Ga vi lyd til en gang

(Nå startet kjøleskapet)


Utflukt I

Her, på kunstmuseet henger bilder på veggene
De store rommene er riktig belyst
Fra alle vinkler
På alle flater

Et par har nettopp ankommet
To, av mange, her i dag
Han bærer en krakk som kan brettes ut
med en skinnlapp til sete
Hun har rødt hår med stenk av grått
Hun virker tynn, også gjennom kåpa
Mannen haster foran og setter krakken på plass
Hun sitter bøyd framover
Av og til retter hun seg opp
og myser mot bildene

To ludobrikker på ett brett
Enerkast
dytter dem rundt

Her, i museumsbutikken venter hun
Han handler noen kort og to lommelykter
men i vrimmelen er hun borte
Hun har lagt seg på en benk
Så glade de blir

Nå drar de herfra. Flere busser passerer
Han stryker henne over ryggen og armene mens de venter
Det er kaldt, hun sier noe til han
Nå kommer deres buss
Bussen, de skal ta


Utflukt II

Drosjen og vårdagen brakte oss til museet

...

Tilbake, også
Etter at vi hadde ventet
i solskinnet
utenfor gården
med liv
I glasskasser

Du satt på krakken
Inni den kalde vårvinden
- Nei, jeg fryser ikke, sa du
- Drosjen kommer snart

Den tok oss
gjennom landsbyen
med hvitkalkete hus
på veien tilbake

Flaggene sto rett ut
i det nye landskapet


Tid I

Dere sier
- Det er kort tid siden
Jeg sier
- Dere har rett

Likevel
blir bildet av deg
yngre og yngre

og du og jeg
er det eneste vi var

Så lenge siden


Tid II

Dere sier
- Det er kort tid siden
Jeg sier
- Jeg vet det

- La framtida bare komme, sier dere
- Ja, da - den kommer

Også når den står stille


Sykle II

Sola skinte i dag
Midt mellom vinter og vår
Vannspeilet viste meg
Der jeg syklet langs elvebredden

Det var fint slik
Siden jeg ikke torde gå

Men, bremsene fungerte
Hun sa
- Du ser godt ut


Passe spredt

Dere, venner!
Slekt!
Ungene mine!

Lange setninger
om meg sjøl
meg, Meg og meg
- og tanker på kladd

kaster jeg opp
fra dette hullet

Dere tar i mot
Ord på ord
og stabler dem på plass

Akkurat passe spredt


Mellom rosen

Rosen på bordet

Et år er gått
I natt ble din siste
I senga vår

Du sovnet, i storm
Etter natta fant du kroppen
Drevet i land
På myk madrass
- Så godt! sa du

Helt inntil
satte jeg den
Helt inntil

Rosen i speilet


Ikke omvendt

Dagene går fint
Kveldene går fint

Egentlig
er dagene
og kveldene
forferdelige

Men, det går fint

Slik er det
Ikke omvendt


Stupe

Jeg burde ikke skrive om kvelden

Om dagen tenker jeg på
hvordan vi
hjalp deg til badet

Om kvelden tenker jeg på
hvordan du
hjalp deg til badet

Som om du skulle stupe

Slik du lærte deg
fra svaberget
Sommeren før

Nei, jeg burde ikke skrive om kvelden


Vi også

Hun sa
et helt år etterpå
- Jeg har tenkt så på deg
- Jeg husker dere to

Hun sa
mange år etterpå
- Vi mistet, vi også

Var det derfor hun torde
stryke lett på armen min
da hun gikk
og si
- Lykke til!


Ny bil

I morgen henter jeg
ny bil
Min bil

Den skal jeg kjøre hjem

Slik som for mange år siden
Ny bil
Vår bil

Du var barnevakt til to
og en satt i baksetet
Vi kom hjem
til det røde huset

Akkurat som denne gangen
Akkurat som mange ganger


Ikke lenger

Den andre siden av sommeren
var, der framme
Ikke lenger noe sted, da

Jeg begynner å kjenne
duften av blomsterhilsningene
Ikke lenger noe sted, nå

Du var flyttet, ikke utskrevet
Levende varm, hjemme
Ikke lenger vinter, vår


Papiret

Jeg holder dette tomme papiret i hånda

Pennen løfter
bokstavene ordene klemmene tårene
opp fra arket

Underveis
fra tanke til tanke


Sikkerhetsnett

Jeg er på et møte
Vi spiser lunsj (der utenfor
står den nye bilen
- Er den ikke fin og blå?

Alle rundt bordet her vet det
(tror jeg

Du lå i senga vi hadde lånt
Varme kom de
legen og sykepleieren
De hadde med
sikkerhetsnett

Denne fredagen i fjor
Satt de i en time (snart
en til
Mens du falt falt
Over nettet

Ingen rundt bordet her vet det
Du ville ha likt den
- Fin, og blå


Mitt år

Når jeg legger meg om kvelden
slokker jeg lysene
og blåser ut lyset
på det grønne bordet

Når jeg står opp om morgenen
lukker jeg soveromsvinduet

Om natta har regnet
tar jeg en klut
og tørker i vinduskarmen

Slik ble et år
Mitt år


Oppdagelse

På oversiden av demningen
Ved elveløpet
sitter vi på en benk og prater

Jeg legger hånda rundt deg
og oppdager

Her er det tørt
Helt tørt


Demningen

Av og til kommer skyggen og sier

- Klatre denne demningen, du
Før den fylles med vann
Med bare nevene
På bar betong
Oppover, nedover

Så snur skyggen

Men jeg flyter
Forbi veggen av slitt betong
Oppover, nedover

Fingertuppene
Ennå ømme


Lydbåndene

Lydbåndene
Pent spolt opp

Lag på lag
ligger minnene

Jeg spiller signalene
over til Pc-en

Nå lagres de
tall for tall

Ingen forandring
Stemning bak stemning


Natthimmelen

Hilsen
fra en ett år gammel sms

Du lå og døste
skrev jeg
og at du smilte
Smilte til meg
da jeg tastet den inn

Smerte, savn, sorg - pass på
For nå kjenner jeg
gløden fra den klare natthimmelen

Smilet ditt



Sist oppdatert 15. april 2003 (og des. 2004 da boka kom)
Avsnitt: forrige - neste - oversikt