Contents
| This note (in Norwegian) is about an early teen age friend, the book «Learn electronics by building» (or «The radio building book»); which I googled – but finally found at a local library. I have scanned some of the pages and written a short story about it. This book certainly motivated me for a life long career in electronics and software [01]. |
Gode minner – en fortelling
Hva er det i Radiobyggboken som kunne ha vært forskjellig i en tenkt framtidig bok fra 2015? Femti år, da er vel alt nytt? Ja, og nei. Kanskje kunne tabellene og de såkalte monogrammene som var nødvendige i en tid uten kalkulator, alt om regnestaven og bygging av lang- og mellombølge-mottakere vært utelatt? Og stoffet om radiorør? Nei forresten, det er visst noen som sverger til varme radiorør i lydforsterkere ennå – som Samsung. Og kanskje er det likevel noe spennende som skjuler seg på lang- og mellombølgen i disse tider? Denne 570-siders boka handler om det å oppdage noe inni seg som forstår og får til. Om hvordan man, «dersom vi har adgang til en hånddrill» kan vikle ordentlige spoler som kan brukes til å tune inn på en stasjon eller settes sammen til transformatorer. Om kondensatorer og hvordan de kan kobles sammen med spoler i resonanskretser, med impedansdiagrammer og det hele. Så er det radioteori og bygging, over utallige sider. Til slutt står en gutt avbildet med den lille transistorradioen i hånda. I bildeteksten står at «den ferdige mottakeren kan lett puttes i en lomme. Om vi gjemmer øreproppen og ledningen til denne, er det ingen som ser at vi lytter på radio». Jeg tenker at en tolvåring i 2015 vil synes det er like spennende å bygge en DAB-radio om man kunne finne enkeltdeler som ikke bare lå i et ferdig byggesett. Sjøl husker jeg magien da kjenningsmelodien til Nitimen sommeren 1965 dukket opp i en annen radio jeg hadde lagd – fra Radiobyggboken, som jeg først lånte på biblioteket i den originale svenske trebindsutgaven fra rundt 1962. Etter progresjon gjennom 46 kapitler om mye mer enn radiobygging vises hvordan en ung amatør kan bygge et rør-oscilloskop (en: oscilloscope). Det er klart det vil være en utfordring å bygge et oscilloskop også i 2015. Den siste katodestrålerørfabrikken i Europa ble lagt ned i 2012 etter utrolige 115 års produksjon. Selv om boka dekker el-sikkerhet godt, er 900 Volt likevel en risiko. Nå må man finne et LCD-display. Men kunne det likevel monteres i en stilig boks som man fikk tips om hvordan man kunne lage? Hvilken teknokultur skulle en ny bok gå inn i, finnes den eller kan den skapes? Både elektronikk, programmering og bygging av bokser måtte dekkes. Ville Radiobyggboken 2015 være «kul» for de som driver med Lego Mindstorm, Minecraft eller modellhelikoptere? Men viktigst, hvilke behov skulle den dekke? Det er også gøy å gjøre noe med dataverktøy. Skjemategning, utlegg og produksjon av kretskort kan i dag gjøres uten blyant, neglelakk og jernklorid. Men ikke uten hender. Likevel, Radiobyggboken eksisterte også i en teknokultur som hadde lang vei opp. Både radio- og tv mottakere var allerede blitt avanserte, og de fleste hadde en radio som var bedre enn den Schröder viste hvordan man kunne bygge. Og bra amatørutstyr kunne loddes hjemme fra et Heathkit byggesett (*), eller bygges via blader som Wireless World. Men John Schröder og Pål Rennemo var der hele tiden for målgruppa. Og sendte nok flere enn unge meg på en lang reise.
Øyvind Teig (63 i 2013)
(*) Oppdatering 18nov2024: En super artikkelserie om Heatkit i EEJournal (EEJ): The Rise and Fall of Heathkit av Steven Leibson 11Nov2024 ++ (ØT 74 i 2024! Tida går!)
Radiobyggboken
Radiobyggboken av John Schröder, oversatt og omarbeidet utgave av Pål Rennemo, Oslo tekniske skole. Teknologisk Forlag, Oslo (1965) [02]. Dette er en norsk ett-binds utgave med utgangspunkt i en svensk tre-binds utgave. Den svenske originalutgaven er nok fra 1956, med nyutgivelser i årene etterpå (utgitt på Nordisk rotogravyr) – men jeg regner med at den må være ganske forskjellig. Jeg får studere den på Norsk teknisk museum en gang. Og det er stadig noen til salgs på svenske Tradera, der kan man også få et visst inntrykk av innholdet. Her kan du kose deg med noe av den norske 1965-utgaven, og søke i teksten:
- 155 utvalgte sider (obs: 55,5 MB!) Radiobyggboken av John Schröder oversatt av Pål Rennemo ved Teknologisk Forlag 1965 på norsk Norwegian.pdf
- Sidetall fra-til og (kapittelnummer) på innhold i fila ovenfor: Tittelside. Forord. Innhold. 12-20 (1) Radio som hobby. 78-87 (7) Induksjonsspoler. 88-96 (8) Å beregne og vikle spoler. 97-110 (9) Resonanskretser. 111-120 (10) Transformatorer. 208-214 (19) Vi bygger en lommemottaker. 215-225 (20) Vi bygger en komplett transistorsuper. 319-332 (29) Bygg selv en amatørsender. 396-408 (36) Trykte kretser. 432-444 (39) Enkelt universalinstrument med transistorer. 509-529 (45) Bygg selv et oscilloskop. 530-544 (46) Målinger med oscilloskop
Utdrag av de 155 sidene ovenfor (så du slipper å laste ned så mye):
- Kapittel 19, side 208-214 (2,5 MB) 208-214 19 Radiobyggboken – Vi bygger en lommemottaker.pdf
- Kapittel 45, side 509-529 (6,7 MB) 509-529 45 Radiobyggboken – Bygg selv et oscilloskop.pdf
De utvalgte sidene er fra den boka jeg lånte på Gunnerusbiblioteket på NTNU, Trondheim – uten å gjøre slik som ordentlige skannere visstnok gjør: rive den fra hverandre! Derfor er det mye skygger og rusk og rask her, men det er lesbart. Jeg har brukt ABBYY FineReader Express (for Mac/OSX) til å kjøre OCR og konvertere JPG til norsk søkbar PDF. (Jeg prøvde Prizmo og PDF OCR X først.) Jeg fikk beskjed fra FineReader at sidene 16, 90, 93, 106, 109, 324 og 527 hadde mistet noe, men det er mest figurtekster. Dessuten er overskriftene på begynnelsen av kapitlene stort sett ikke funnet.
| «© John Schröder. Norske rettigheter Teknologisk forlag, Oslo. Ettertrykk og fotomekanisk gjengivelse, også avsnittsvis, forbudt. Oslo 1965» (fra boka) |
| Disse rettighetene er fremdeles gyldige. Jeg regner med at store deler av boka ganske fort ble faglig utdatert etter 1965, sjøl om jeg her funderer på om framstillingen likevel vil være aktuell for yngre forfattere – og ungdom – i dag. Jeg tror 1965-utgaven ble den siste. Skanningen er en ikke-kommersiell eksponering (ingen inntekter av denne siden) for å vise de kvalitetene boka har. Jeg ønsker også å gjøre en del av denne bokskatt-hemmeligheten søkbar på nettet. Der var det ikke mye spor etter den! Jeg ønsker likevel å høre fra rettighetshaverne om dette (mail). Mitt håp er at de vil akseptere (og kanskje like?) denne eksponeringen – så jeg slipper å stryke pdf’ene (Kanskje får jeg et mail-svar om saken) |
Mer mimring
(Nov2013) Jeg har hatt kontakt med Pål Rennemo, og han svarer i en hyggelig mail at «jeg må få si at det overrasker meg mye at den boka fortsatt vekker interesse hos noen. Utviklingen på elektronikk-området har jo vært så helt enorm, – jeg ville tro at det som omtales i den boka ikke var interessant stoff lenger. Men der ser det altså ut til at jeg tar feil, og det er naturligvis hyggelig.» (Det viste seg at han er bror av Bjørn Rennemo, den eneste gjenlevende av det fire solide karene som grunnla Autronica i 1957, den arbeidsplassen jeg har hatt hele mitt liv!) 
Denne radioen bygde jeg vinteren 1964. Skjema av radiodelen (med radiorørene ECH81 og EBF89), forsterker (ECL82) strømforsyning (5Y3GT): omtrent alt fra Radiobyggboken. Lang, mellom og -kortbølge. To Philips mellomfreksvenstransformatorer på 455 kHz; de husker jeg var veldig dyre. Jeg hadde mange brukte deler; spolesentralen var plukket ut av en gammel radio. Det var denne radioen jeg hørte nitimen på i 1965. Men den overlevde ikke de neste byggeprosjektene mine! 
Jeg tok bilde av «radiokjelleren» min før jeg flyttet hjemmefra for mer enn 40 år siden. Til venstre er signalgeneratoren, så kommer oscilloskopet som jeg bygde etter Radiobyggboken. Begge fungerte. Så tok jeg meg vann over hodet og prøvde å bygge et stort oscilloskop (midt på) og en dobbeltsuper radio (helt til høyre) – men jeg fikk ingen av de prosjektene i mål. Men jeg lærte mye teknikk, fikk sjøltillit – og innså mine egne begrensinger. Alle disse var med radiorør. Men stereoforsterkeren foran på bordet, som jeg bygde da jeg gikk på gymnaset (som videregående het da), etter at jeg hadde vokst fra Radiobyggboken – var med transistorer. Den var på to ganger 20 Watt og fungerte i min egen familie helt til ungene var ganske store. Forsterkeren er den eneste jeg ikke har kastet.
Svenske originaler
Jeg registrerte et søk etter Radiobyggboken på http://antikvariat.net. Etter et halvt år fikk jeg mail om at bind 1 fantes hos Antikvariat Viking. Etter at boka hadde kommet fikk jeg mail om at de også hadde de to andre bindene. Det var samme eier til alle tre, derfor synes jeg det var litt rart. Bøkene er fine, men de er ikke fra samme utgaver. Bind 1 er fjerde opplag (1963), bind 2 er andre opplag (1960) og bind 3 også er andre opplag (men fra 1963). Kanskje har de vært vært solgt i ulike antall?
Eksempler
Bygg-selv mobil
Desember 2013: Teknisk Ukeblad viser i en artikkel hvordan MIT MEDIA LAB har lagd en oppskrift på bygging av en gjør-det-selv mobil [04]. TU skriver at «PhD-studenten David A. Mellis forsker på open source-produksjon av forbrukerelektronikk, og lager hjemmelagde telefoner og annen elektronikk sammen med kolleger på MIT Media Lab.» På MIT sin side er det også lenker til andre oppskrifter for hjemmebygging av mobiltelefon. I skrivende stund en på Wired UK, en hos New Scientist og en på ABC News. Følg lenkene – dette er kjempeinteressant!
Små datamaskiner
Her kan vi forberede oss på Internet av ting eller Internet of Things (IoT):
- Arduino: http://en.wikipedia.org/wiki/Arduino, http://arduino.cc/
- BeagleBoard: http://en.wikipedia.org/wiki/BeagleBoard, http://www.beagleboard.org/
- Lego Mindstorm: http://en.wikipedia.org/wiki/Lego_Mindstorms, http://mindstorms.lego.com/
- mbed: http://en.wikipedia.org/wiki/Mbed, http://mbed.org/
- Raspberry Pi: http://en.wikipedia.org/wiki/, http://www.raspberrypi.org/
- Annet?: SenseBoard? XMOS?
Evil Mad Scientist
Bladet IEEE Spectrum 03.14 viste fram en analog 555 timer på et tykt kretskort. Stilig liten sak som det kan være gøy å sette sammen og tulle med etterpå. Den – og mye mer på http://www.evilmadscientist.com/
Referanser
Hjelp meg gjerne med flere referanser! Jeg har ikke nevnt [03] i teksten ovenfor.
[1] Learn electronics by building, (Tab Books, 1963) by John Schroeder, see http://www.amazon.com/Learn-electronics-building-John-Schroeder/dp/0830631127
[2] Radiobyggboken, 1965 (denne boka) og del kun del 1 (1956) på Norsk teknisk museum, se Bibsys-søk på Ask: http://ask.bibsys.no/ask/action/result?kilde=biblio&no=lang&q=radiobyggboken
[3] Radiobyggboken 1,2 och 3 samt Radioteknikk 2 av John Schröder, se en del avfotografering av John Ahlberg på Elektroarkivet.se: http://em34.mine.nu/elektroarkivet/ARCHIVE/Ur_boken_Radiobyggboken_John_Schroder/
[4] Så enkelt lager du din egen mobil, se Teknisk Ukeblad http://www.tu.no/it/2013/11/30/sa-enkelt-lager-du-din-egen-mobil, henviser til DIY Cellphone av David A. Mellis, MIT MEDIA LAB http://web.media.mit.edu/~mellis/cellphone/index.html