I går kveld var jeg helt sikker på at jeg ikke skulle dra. Etter hvert som jeg tenkte på det og jeg kjente at mørket der ute, denne kvelden sent i juli, sakte ble blitt smurt på vinduene – så skulle jeg, mer og mer, ikke dra.

– Ikke tale om, siden jeg setter den sprøyta hver søndag kveld. Jeg orker ikke å sitte alene på et hotellrom å sette den, sa jeg til kona.

Det har ingen ting å si at jeg ikke merker at jeg skyter sprøytespissen inn i meg. Det vil bare ikke gå.

– Dessuten har jeg ikke lyst til å bli slapp når jeg er der.

Slik tenkte jeg ikke før. Jeg har vært der i mange år, dratt til hvert sted og gledet meg i månedsvis. Og blitt kjent med folk der. Som hun sa, at du har da hatt det fint med dem?

Jeg tittet på nettsiden deres og det var noe jeg lurte på. Så jeg sendte en upersonlig mail til den upersonlige mailadressen de hadde oppgitt.

Jeg gikk ned i dag tidlig og var ganske sikker på at jeg ikke skulle reise.

For jeg hadde kommet på at en dag fram eller tilbake går bra. Jeg kunne forskyve sprøyta fram til lørdag neste gang, og fredag etter det, og vips så ville jeg ikke trenge å ta den med.

Om jeg drar, da.

Så kom det et svar i dag tidlig.

– Hi, Oyvind, begynte den. Og svaret var supert.

Jeg tittet litt mer på siden deres. Og sjekket prisen på flyreisa. Hmm, ikke verst! Og overnattinga de hadde arrangert. Hmm 2.

Nå har jeg flybillett. Og har bestilt rom.

Men det er ikke sikkert at jeg drar. For jeg har ikke meldt meg på ennå.

Men det er mange kvelder og nye dager før fristen går ut.

⇤ | ← | →

(2.8.2018) [3.8.2018]