Etter to og en halv uke ble jeg sendt ned på sykehuset for å ta røntgen av lungene. Morgenfeberen florerte, men siden virusinfeksjonen ikke ville gi seg, måtte det undersøkes om det var noe annet.

Vi kjørte rett bort dit. Røntgen thorax syns jeg er skummelt. Men etterpå kan det være godt å rusle ut med analysen i hånda om det er en masse potensielle saker som ikke står der. Det var det heldigvis.

Det eneste som sto der var at «Atypisk pneumonia kan ikke utelukkes».

Fastlegen ringte meg da vi hadde kommet hjem etter en stund. Av og til skjønner jeg ikke hva som er galt med det offentlige helsevesenet, eller hva det private kunne ha gjort bedre. Han hadde fått resultatet «elektronisk». Tror ikke det er standard mail. Han repeterte hva som sto der.

– Da har vi noe som vi kan forholde oss til, sa han. Atypisk lungebetennelse. Det betyr at vi prøver den antibiotikaen som vi vet vil ta livet av disse mikrobene, om de er der. Det er det jeg må medisinere på. Jeg skriver ut resepten nå, så kan kona di hente den på apoteket ganske snart.

Da vet jeg det. Dette er bakterier som er så små at spesialistene ikke har vært sikre på om de var sopp, virus eller bakterier. Og de greier ofte å komme seg inn i lungene og gjøre ganske lite av seg. Derfor tar det så lang tid å finne ut av dem. Men så slår de til. Men skal gi seg for mottiltak.

Etter tre dager var feberen borte, og etter fire viste blodprøvene fallende verdier. Nå har jeg bare resten av kuren igjen.

Men jeg hadde gitt mer plass i kroppen for mitt eget immunsystem ved å droppe en uke med medisin. Derfor er jeg nå tilbake til den nye normalen som jeg ikke ønsker.

Vanskelig å snu seg under dyna. Vanskelig å gå ned trappa.

Men jeg hoppet heldigvis bare over dosen en uke. Jeg tok den igjen i går. Nå vil det gå noen dager.

Så er jeg tilbake til den nye normalen. Det blir vel bra.

⇤ | ← | →

(4.12.2017) [3.12.2018]