Alle soverommene våre er i andre etasje.

Jeg går opp og ned trappa hele dagen, for det er flere rom der. Det går i grunnen greit. Ikke helt så greit som før. Men greit nok. Etter lunsj, altså.

En natt hadde vi overnattingsbesøk. Hun hadde stått opp før oss og satt på stua. Jeg skulle komme meg ned den åpne trappa. Damen på besøk lot meg holde på ved å titte mer enn diskret ned i avisa.

Man trenger ikke gå rett ned. Det er flere måter å gjøre det på når alt er vondt. Det har jeg oppdaget. Man kan ta ett og ett bein. Og for hvert bein kan man ta hofta først, så låret, kneet, leggene, deretter ankelen og til slutt kan man presse fotsålen, forsiktig, ned. på. alle. nålene. på trinnet nedenfor. Mens det andre beinet står skjelvende igjen og venter på tur.

Damen forlot ikke avisa. Tenkte vel at dette ble privat. Men jeg kom meg ned.

For meg er dette mest nytt. For meg. Jeg kan da ikke være den første.

Men etter hvert har jeg begynt å sette innesandalene klare utafor soverommet. Når nålene i trappa er verst.

⇤ | ← | →

(06.09.2017) [2.6.2018]