Søk etter:

Startet 10.9.2024. Oppdatert 23.9.2024 16.17 (detalj). Jeg-personen her er meg, Øyvind.

Flere bilder på delt album, og enda mer

• Bilder på delt album: her. De oppdateres uavhengig av dette bloggnotatet
• En artikkel jeg skrev i et blad: her
• Enda mer om krokodillelokomotiver: her (*)

(*) Dette notatet er ikke lenket opp derfra. Men det kan finnes ved å søke på «krokodilleturen» øverst på alle de andre sidene. Jeg kunne satt på passord, men det blir for tungvint. Så «alle» kan finne det. Og dessuten finnes det jo en automatisk bygd liste (her) hvor «spioner» også kan finne det. Lykke til!

Prolog

Dette blir en tur sponset av alle dere som er på bildet, i form av spleisegave til meg på 70-årsdagen min 14.6.2020. Midt i koronatida!

Jakob kom vel med ideen, Andreas tok tak i den og kontaktet dere, og Jenny la til bilder av dere på denne plakaten som jeg hadde modifisert fra en engelsk original med et damplok på. Bort med dampen!

Jeg har da vel takket, men gjør det en gang til: tusen takk!

Det blir krokodilletur allerede lørdag 14.9.2024, så her går det unna! Jeg blir jeg med i loket en vei, og sammen med Andreas i vogna bak den andre veien. Andreas blir i vogna begge veier. Annen togtur på søndag og besøk på SBB Historic sitt arkiv i Windisch på mandag. Pluss en togbutikk i Vogelsang, like ved. Overnatting fre-søn i Altdorf og søn-man i Baden.

Andreas og jeg drar nedover 13.9 (TRD – OSL – MUC – ZRH). Så tog til Altdorf fredag kveld. Hjem på mandag ettermiddag (ZRH – CPH – TRD).

Mari foreslo tidlig i år at jeg kunne jo invitere Andreas med på denne turen, at han ble med i stedet for henne. Og sånn ble det! Og i dag (12.9): «Det er bra du ikke flytter til Sveits, men bare drar dit på tur!» (Nei, så rike er vi heldigvis ikke!)

Nettsiden til turen er på SBB sin side her. Vi skal ikke reise med SBB Ce 6/8 III #14305 (grønn, «min modell»), men med en enda eldre SBB Ce 6/8 II #14253 fra 1919 (brun, med et annet drivsystem på hjulene) [1]. Det viste seg at #14305 ikke skulle gå Führerstandsfahrt (San Gottardo) med vogn i år.

For en super oversikt over alt, også togterminologi på tysk, se [2].

Om turen

Vi skal kjøre Sankt Gotthardbanen som ble åpnet i 1882 (også [2].). Vi starter i Erstfeld (475 moh., kl. 10.41) på lørdag og kjører bratt opp gjennom flere røde vendespor til Göschenen (11.27-11.38), så inn i (den gule til venstre) Gotthardtunnelen (1175 moh.). Den er en dobbeltsporet, 15 km lang tunnel. På det meste har den 1700 m fjell over seg i Sankt Gotthard fjellkjeden. Da er det vel 1175 + 1700 = 2875 over den, så da går den ikke rett under den høyeste toppen som er Pizzo Rotondo (ikke pizza) på 3192 moh. På den andre siden av tunnelen Airolo (11.58-12.16), så nedover gjennom enda flere røde vendespor via Faido (711 moh., 12,45-12.50) og til slutt til Lavorgo (615 moh, 12.59).

Og deretter samme veien tilbake. Lavorgo (14.47), Faido (14.56-15.01), Airolo (15.27-15.38), Göschenen (15.59-16.18) og så til Erstfeld (16.55). (Oppdatering: det var tilbake jeg var i loket.)

Andreas (og dere) er gærne som sender meg på noe slikt 🙂

Nå for tida kjører de fleste togene rett gjennom fjellet i den nye, 57 km. lange Gotthard-basistunnelen. I tillegg er det en biltunnel og en til under bygging, men det er omtrent i samme høyde og lengde som den gamle Gotthard-tunnelen.

SBB Historic

Det er SBB Historic (Wikipedia) som arrangerer turen. De har lagt ut et enormt bildemateriale på Wikimedia Commons.

Et bilde fra SBB Historic

Dette bildet fant jeg på SBB Historic. Rett lok, feil person inni, og jeg tror de kommer til å kjøre med bare en vogn. (Feil: det ble fem vogner!) Og lokasjonen vet jeg ikke noe om. (Joda: Wassen.) Men et slikt perspektiv får nok ikke Andreas eller jeg til:

Sjølve turen

12.9.29 (torsdag før turen)

Værvarselet for helga er overskyet, noen dråper og 6-12°. Altså fotovær som gir lite skygger. Bra. Men, vi får håpe at bomullen ikke legger seg ned over toppene! Og at (spesielt jeg, som ikke har termostat) treffer med rette klær

13.9.24 (reisa nedover)

Jeg tok fly til OSL og ventet på Andreas der. Han var på et jobbmøte i Oslo. Så fly OSL til München (MUN). Forsinket. Videre til Zürich (ZRH). 3 timer forsinket. Tog to timer til Altdorf, hvor det pøsregnet under den vel en km. lange spaserturen opp til hotellet, og da vi la oss mellom 01 og 02 en gang, etter å ha plukket opp nøkkelen i en konvolutt i en boks på veggen. Til frokosttid viste det seg at buksa til Andreas var blitt sånn passelig tørr og at dette var et supert hotell: Zum Schwarzen Löwen.

14.9.24 (krokodilleturen)

Dagen for krokodilleturen! Vi var begge to passasjerer i en av de fem vognene som krokodillen skulle ha med seg. Fra Erstfeld opp og opp gjennom kanskje åtte vendetunneler. Gjennom Gotthardtunnelen, så nedover til Lavorgo. Vi spiste lunsj og Andreas handlet ost og salamipølser. Der snakket de italiensk.

Og det var minst ti grader varmere enn iskalde Erstfeld.

Så var jeg med som passasjer i førerhuset fra Lavorgo og nordover. Teknisk sjef for Team Erstfeld, Robert S. på 76 år, sto sammen med meg under hele turen. Han kunne alt!  Det ble en super tur!

Til og med over forventningene!

Jeg spurte ikke engang om å få dra i fløytehåndtaket eller vri på noen spaker eller holde foten på dødmannspedalen. Det første hadde jeg fått ja til, men de andre – mer usikker. Og det var ikke nødvendig, jeg fikk masse informasjon (og kaffe og Cola) av Robert S.

15.9.24 (smalsporfjellturen)

Vi forlot Altdorf og tok tog til Göschenen hvor vi tok Mattehorn Gotthard-banen opp til Andermatt. Nesten hele dagen kjørte vi nydelige, helt moderne smalsportog (1 m), hvor det også var tannstang mellom skinnene der hvor det var for bratt. Vi kjørte oppi dalkanten til en masse høye fjell, og det var hvitt av snø. Jeg tror toget var opp i rundt 2000 moh. og noen av fjellene nesten 4000.

Så byttet vi tog til Rhätische Bahn (RhB) i Disentis og kjørte sørover i fjellene. Albulabanen er på UNESCOs verdensarvliste. Fremedeles smalsporet; og det var flotte togsett. Vi kjørte til Reichenau-Tamins og byttet enda en gang og kjørte over den flotte Landwasserviadukten til Bergün. Der sto RhB sin lille krokodille fast parkert. Men de hadde montert en super simulator i loket, som Andreas kjørte «flere mil» i. Derfra igjen over Landwasserviadukten til Chur, hvor vi byttet til normalsporet hurtigtog til Zürich. Der byttet vi tog til Baden, hvor vi fant hotellet. Ramada by Wyndham Baden Hotel du Parc var helt ok, men vi dusjet uten å skru på lyset på badet, for det var åpent glass mellom dusjen og rommet. Det var en lamellgardin der, sånn passe tett. Litt sjenert er man jo, om man er aldri så mye i slekt!

16.9.24 (arkivbesøk og hjemtur)

Vi tok toget fra Baden til Brugg og gikk opp til SBB Historic sitt arkiv i Windisch. Der viste Jin Chei oss rundt. Jeg fikk se de skjemaene over SBB Ce 6/8 III, kopier fra tyve-tallet, som hun hadde funnet fram og fått skannet for meg for noen år siden. Og vi ble vist en masse saker, som en protokoll fra 1800-tallet hvor de nøyaktig hadde notert hvem som hadde blitt skadd, årsak, hvor lenge de hadde vært borte fra jobb, og hvor mye de fikk utbetalt i erstatning.

Deretter spiste vi noe lunsjaktig i Brugg og tok drosje til Zugkraft Stucki, en super togbutikk, i Vogelsang. Jeg kjøpte tre (litt for store?) personer til stortoget mitt, og Andreas kjøpte en gave. Så tog til ZRH og fly hjem via CPH. Mari møtte oss på TRD med EQA, ca. kl. 23. Vi visste at den sprengfulle kofferten ville dukke opp på transportbåndet, for AirTag’en i den hadde meldt seg hele veien fra ZRH.

Andreas er bare et supert reisefølge og reiseleder! Og som gikk foran og viste meg hva vi kom til å super-like å oppleve, begge to. Og ikke noe av dette hadde skjedd uten det initiativet som jeg nevnte i starten. TUSEN, 1000 takk!

Så kommer det artikler i det neste MJ-bladet, og det neste etter det.

Øyvind

Referanser

[1] SBB Ce 6/8 II på tysk Wikipedia

[2] www.lokifahrer.ch – Herzlich Willkommen bei Bruno Lämmli, se https://www.lokifahrer.ch/index.htm og https://www.lokifahrer.ch/Begriffe/Fachbegriffe.htm (terminologi). (Fra 203:[8])