Enda et bilde. En barnevogn står på en gangsti ved en trafikkert vei.

Kanskje er det en liten familie som har dratt ned på stranda? Det må være tre unger. Barnevogna er tom, etter minstemann, og det står to par støvler der, etter de andre. Mora til ungene må ha hatt på seg sine støvler.

Det er sikkert fint å bade nå. Vannet er nesten som om sommeren.

Var det det hun sa til dem? Da de lagde fotspor på veien ned til den iskalde fjæra?

Da vinden blåste og de måtte krysse brøytekanten, over veien, og så ned til stranda? Sporene er borte nå. Men ingen ting ble det samme. For de kom aldri tilbake til vogna.

Reportasjen på Dagsrevyen ble litt lang, syntes jeg. Politiet hadde funnet noen i det kalde, mørke havet. Rett ved stranda. Reporteren sa ingen ting om noen vogn. Det skjer jo så mye. Helt til jeg forsto, at jeg ikke forsto. Senere på kvelden nevnte de vogna. Og fortalte mer om hva som hadde skjedd. Joda, det var en mor. Men ikke noe bilde ennå.

Men alle hadde gått ned til stranda med støvlene på. Så ble de ikke våte og kalde.

Men de var nok gjennombløte og kalde, de støvlene, som damen som fant dem, satte pent ned, ved siden av vogna.

For en mann hadde sett vogna stå der forlatt, fått med seg henne, og de hadde fortet seg ned på stranda.

Så kom fotografen og tok det bildet som jeg helst ikke vil se. Ikke et slikt bilde til. Skal det ikke stoppe.

Og jeg tenker, håper mora greide å vise ungene sine en sommer. Mer vil jeg ikke vite.

Forrige – Neste : Desktopvisning