«gjenstander, valg, fortellinger / objects, choices, stories»
Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim
OBS! Edvard Røhmen lagde dette møbelet i 1934. Jeg har altså ikke lagd det! Men takk for tilliten..
Utstillingen ble vist i 125 dager: 26.4 – 28.8 2018. Se https://nkim.no/125
Jeg var en av de 125 kuratorene! Vi fikk en button på på åpningsdagen, pluss 125-års jubileumsskriftet på 280 sider. Hvorav min tekst pluss foto av gjenstanden tar to sider.
Crowd-curated by 125 persons (one of them me!) for Trondheim museum of applied art’s 125 years anniversary in 2018
→ Takk til Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum som i sept. 2018 ga meg PDF’en (her) og tillatelse til å publisere både den og teksten (nedenfor). (Siden det står at jeg driver med møbler, her er oversikten: Hobby)
Side 214-215 i katalogen til utstillingen (ikke 204) (her som søkbar PDF). Trykk på bildet for å laste ned/lese
Øyvind Teig
pensjonert programmerer, hobby-møbeldesigner/-snekker og blogger / Øyvind Teig, retired programmer, hobby furniture designer/cabinetmaker and blogger
Her er et møbel med bakkekontakt! Føttene utvider seg bare 7 mm oppover, rette og i perspektiv på samme tid. Herlig udreide, gir de møbelkroppen hvile på en litt større base. Dette gir en myk overgang til sidene og fronten. Derfor falt jeg for skjenken: den har karakter og er samtidig beskjeden. De forsiktige pyntelistene i basen, en hulkil-list og føttene er komponert til en helhet med flater og overganger som gir distinkte skygger. Toppen og sidene møtes i rett vinkel beskyttet av en mørk kantlist. Fineren holdes dermed godt på plass; også de enkle stripene. Kan det være lakkstriper? Nei, det er intarsia, her som mørkere finer limt ned i et spor. Jeg ser for meg at når døra åpnes, nedover, så kommer husets høye blomstervaser til syne. Tusen takk, Edvard, skaperen av det første lakkerte møbelet jeg har falt for!
/
Now here’s a piece of furniture with its feet planted firmly on the ground! The feet actually expand vertically only 7 mm, straight and in perspective at the same time. Wonderfully unlathed, they offer rests for the body of the furniture on a slightly larger base. It gives a soft transition to the sides and front. That’s why I fell for the sideboard: it has personality but is reserved at the same time. The subtle decorative mouldings in the base, a cavetto and the feet are put together to form an integrated whole with surfaces and transitions producing distinct shadows.The top and sides meet at a 90 degree angle protected by a dark moulding. The veneer is thus held firmly in place; the simple stripes as well. Are they streaks of varnish perhaps? No, it’s intarsia, here darker plywood is glued into a depression. I imagine that when the door is opened, downwards, the tall flower vases in the house come into view. Thank you very much Edvard, creator of the first varnished piece of furniture I’ve fallen for!
Edvard Røhmen: Klostergata 72D, Trondheim
Edvard Røhmen, skjenk/sideboard
Flammebjørk/Flame birch
H: 74,5 L: 90 D: 47,5
Trondheim. Norge/Norway, 1934
NK2009-068
DigitaltMuseum
3.2021: Nå også på DigitaltMuseum/Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum:
Skjenk i lys flammebjørk med intarsia